Oppkjøringen
Vanlige feil på oppkjøringen
Feilene som koster mest på oppkjøringen, er de som bryter med det sensor skal vurdere: utydelig vikeplikt, for dårlig observasjon, feil fart, feil plassering og kjøring mot rødt lys eller skilt som krever en bestemt handling. Det finnes ingen fast feilgrense. Prøven vurderes som en helhet.
Om lista: ingen statistikk, men regelverket
Statens vegvesen publiserer ikke en liste over hvilke feil som oftest gir stryk, i kildene vi har lest. Vi har derfor ikke laget en topp ti med prosenter.
Lista under bygger på det sensor skal vurdere etter trafikkopplæringsforskriften og Statens vegvesen, og på reglene i trafikkreglene. Det er disse punktene du blir målt mot.
Slik vurderer sensor
Prøven vurderes mest mulig som en helhet. Sensor skal vurdere om du har nådd målene for opplæringen godt nok til å trene videre på egen hånd. Det legges vekt på at du:
- har god bilbehandling og kjører behagelig og økonomisk
- er oppmerksom på vei- og trafikkforholdene rundt deg
- kjører tydelig og sikkert og gir god trafikkavvikling
- kjører forutseende, tar hensyn til andre og legger opp til samhandling
Prøven kan avbrytes og vurderes som ikke bestått hvis sensor eller andre må gripe inn for å unngå skade eller fare, og du selv skulle ha avverget situasjonen. Det samme gjelder kjøring mot lyssignal, skilt eller oppmerking som krever en bestemt handling, og kjøring som kan gi fare eller vesentlige ulemper i trafikken.
1. Utydelig vikeplikt
Det holder ikke å vike. Du skal vise at du viker, ved å sette ned farten eller stanse i god tid. Den du skal vike for, skal ikke bli hindret eller forstyrret.
- Høyreregelen: Du har vikeplikt for kjøretøy fra høyre der ikke skilt, lys eller andre regler sier noe annet.
- Når du svinger, har du vikeplikt for gående, syklende og fører av liten elektrisk motorvogn som skal rett fram.
- Ved gangfelt uten trafikklys eller politi har du vikeplikt for gående som er i gangfeltet eller på vei ut i det.
- Kommer du fra parkeringsplass, bensinstasjon, eiendom eller lignende, har du vikeplikt for alle andre trafikanter.
Slik øver du: Si høyt hvem som har vikeplikt i hvert kryss når du øvelseskjører. Se temasiden vikeplikt.
2. Skilt og lys som krever en bestemt handling
Her er det lite rom for skjønn. Kjører du mot rødt lys eller mot et skilt eller en oppmerking som krever en bestemt handling, kan prøven avbrytes.
Typiske eksempler er stoppskiltet, 204, der du alltid skal stanse helt, og påbudt kjøreretning, 402, der du skal forlate krysset i retningen skiltet viser. Skilt som ligner hverandre, har vi samlet i skiltene som forveksles.
3. For lite observasjon
Læreplanen sier at du skal bruke «systematisk og automatisert informasjonsinnhenting». Det betyr at du ser deg rundt av vane, ikke bare når du kommer på det.
Slik øver du: Lag en fast rekkefølge før feltskifte, før sving og når du kjører fra kanten: speil, blinklys, se over skulderen der det trengs. Be ledsageren si fra hver gang du glemmer det.
4. Feil fart, både for høy og for lav
Farten skal passe til stedet, føret, sikten og trafikken. Du skal kunne stanse på den strekningen du har oversikt over. Samtidig skal annen trafikk bli minst mulig hindret. Altfor lav fart uten grunn gir dårlig trafikkavvikling, og det er også noe sensor vurderer.
Husk de generelle grensene: 50 km/t i tettbygd strøk og 80 km/t utenfor, hvis ikke skilt sier noe annet. I gågate og gatetun er grensen gangfart.
5. Plassering og tegn
- Hold deg godt innenfor kjørefeltet, og bruk høyre felt når det er flere.
- Ved sving til høyre kjører du så nær høyre kant som mulig. Ved sving til venstre på toveis vei kjører du så nær midten som mulig.
- Gi tegn når du svinger eller flytter bilen til siden.
- Hold så stor avstand at du ikke kjører på den foran hvis den bremser.
- Ikke kjør inn i et kryss hvis du må bli stående der og sperre for andre.
6. Rykkete eller usikker bilbehandling
Sensor legger vekt på at du kjører behagelig og økonomisk. Brå bremsing, ujevn gass og usikre igangsettinger tar dessuten oppmerksomhet bort fra trafikken.
Du skal også kunne bruke førerstøttesystemene i prøvebilen, og reagere riktig når de varsler eller griper inn. Sensor kan be deg slå på eller av bestemte systemer. Slik øver du: Ta en kjøretime i bilen du skal kjøre opp med, og spør trafikklæreren om systemene.
7. Klargjøring og sikkerhetskontroll
Kontroll før kjøring og sikkerhetskontroll er alltid med på prøven. Måten du gjør deg og bilen klar på, og måten du setter fra deg bilen på til slutt, er også en del av vurderingen.
Du kan bli bedt om å kontrollere for eksempel lys, bremser eller varsellamper og forklare hva som kan være årsaken eller følgen hvis noe er feil. Se sikkerhetskontrollen på oppkjøringen.
8. Å vente på beskjed
Du skal kjøre og løse oppgavene selvstendig. Sensor sier hvor du skal, ofte til et navngitt sted du finner skilt mot. Resten må du ordne selv: velge felt, finne skiltene og planlegge svingen i god tid.
Slik øver du: Be ledsageren gi beskjeder som «Følg skiltene mot sentrum» og ellers være stille. Flere tips står i sjekklisten før oppkjøringen.
Teori som sitter, gir færre feil
Mange av punktene over er teori som må sitte når du kjører: vikeplikt, skilt, fart og plassering. I Bilteori, en gratis app for iPhone, kan du øve på 400 teorispørsmål med forklaring og kilde, 160 trafikkskilt og en øvingsprøve med 45 spørsmål.
Strøk du likevel? Les strøk du på oppkjøringen. Hele prøven er beskrevet i slik foregår oppkjøringen, og nervene tar vi for oss i nervøs før oppkjøringen.
Spørsmål og svar.
01Hvor mange feil kan man ha på oppkjøringen?
Det finnes ingen fast feilgrense. Prøven vurderes mest mulig som en helhet, men den kan avbrytes ved enkeltfeil som skaper fare eller bryter med lys, skilt eller oppmerking som krever en bestemt handling.
02Hva er den vanligste grunnen til stryk på oppkjøringen?
Statens vegvesen publiserer ikke en slik liste i kildene vi har lest. Det sensor vurderer, er bilbehandling, oppmerksomhet, tydelig og sikker kjøring og samhandling med andre.
03Når kan sensor avbryte oppkjøringen?
Når sensor eller andre må gripe inn for å unngå fare som du selv skulle ha avverget, ved kjøring mot rødt lys, skilt eller oppmerking som krever en bestemt handling, og ved kjøring som kan gi fare eller vesentlige ulemper.
04Stryker man hvis man kjører for sakte på oppkjøringen?
Ikke automatisk. Men sensor vurderer om kjøringen gir god trafikkavvikling, så unødvendig lav fart kan trekke ned helheten.
05Hva betyr at oppkjøringen vurderes som en helhet?
Sensor ser på hele kjøringen og vurderer om du har nådd målene godt nok til å trene videre på egen hånd. Én liten feil avgjør vanligvis ikke alene, med mindre den gir grunn til å avbryte prøven.
06Får man vite hvorfor man strøk på oppkjøringen?
Ja. Du får vite resultatet med en gang og en skriftlig begrunnelse. Vurderingsskjemaet får du med deg eller tilsendt.
Kilder.
- Statens vegvesen, Oppkjøring, lest 2026-10-13
- Statens vegvesen, Veien til førerkortet, personbil B, lest 2026-10-13
- Lovdata, trafikkopplæringsforskriften kapittel 29, førerprøven (§§ 29-1, 29-2, 29-6, 29-7, 29-9, 29-11), lest 2026-10-13
- Lovdata, trafikkopplæringsforskriften § 30-2, førerprøve klasse B, lest 2026-10-13
- Lovdata, trafikkopplæringsforskriften kapittel 11, mål for klasse B (§§ 11-1, 11-3, 11-4, 11-5, 11-8), lest 2026-10-13
- Lovdata, trafikkreglene (FOR-1986-03-21-747), lest 2026-10-13
- Lovdata, vegtrafikkloven § 6, fartsregler, lest 2026-10-13
- Lovdata, skiltforskriften (FOR-2005-10-07-1219), lest 2026-10-13
Klar for teoriprøven?
Bilteori er gratis på iPhone, med 400 spørsmål med forklaring og kilde, 160 trafikkskilt og en øvingsprøve med samme rammer som den ekte.