Grunnregelen
Hva sier grunnregelen i vegtrafikkloven § 3?
Lover og regler på teoriprøven begynner med vegtrafikkloven § 3. Den kalles grunnregelen og gjelder for alle trafikanter, hele tiden.
Regelen sier at enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom, så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade, og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret.
Du skal også vise hensyn til dem som bor eller oppholder seg ved veien.
Grunnregelen gjelder også når du har rett. Grønt lys eller forkjørsvei fritar deg ikke fra å være aktpågivende og varsom.
Vegtrafikkloven § 21 er den andre kjerneregelen. Ingen må kjøre når de ikke er skikket til å kjøre trygt, enten det skyldes alkohol, andre rusmidler, sykdom, svekkelse eller at de er slitne eller trette.
Kilde: Vegtrafikkloven § 3, Lovdata · Vegtrafikkloven § 21, Lovdata
Rekkefølgen
Hvilke lover og regler gjelder først: politi, lys eller skilt?
Trafikkreglene § 3 bestemmer hva som går foran når to anvisninger sier ulike ting. Vegtrafikkloven § 5 sier at du skal være oppmerksom på skilt, signaler og oppmerking og rette deg etter dem.
Et eksempel: i et lyskryss med vikepliktskilt følger du lyset så lenge anlegget er i drift. Er lysene slått av, gjelder skiltet.
Rekkefølgen er slik:
- Tegn fra politiet, og fra andre som har myndighet til å dirigere trafikken, går foran alt annet.
- Trafikklyssignal går foran skilt som regulerer vikeplikt.
- Lyssignal, skilt og oppmerking går foran trafikkreglene.
- Trafikkreglene, som høyreregelen, gjelder der ingen av de andre regulerer.
Kilde: Trafikkreglene § 3, Lovdata · Vegtrafikkloven § 5, Lovdata
Stans og parkering
Hvor er det forbudt å stanse og parkere?
Parkering er enhver hensetting av kjøretøy, også når føreren blir sittende i bilen. Unntaket er kortest mulig stans for å slippe av eller på folk, eller laste av eller på (trafikkreglene § 1).
Parkering er forbudt foran inn- eller utkjørsel, på møteplass, i gågate og i gatetun utenom anviste plasser. På forkjørsvei med fartsgrense over 50 km/t er det forbudt å parkere i kjørebanen.
Stans er forbudt på disse stedene (§ 17):
- I uoversiktlig kurve, i tunnel, på bakketopp og andre uoversiktlige steder.
- I veikryss og nærmere enn 5 meter fra krysset.
- Helt eller delvis på fortau, gangvei eller sykkelvei.
- På gangfelt eller sykkelkryssing, og nærmere enn 5 meter foran dem.
- På motorvei og motortrafikkvei, også på inn- og utkjøringene.
- Nærmere en planovergang enn 5 meter.
- I kollektivfelt, sambruksfelt eller sykkelfelt, unntatt buss og sporvogn på holdeplass.
- På holdeplass for buss, drosje eller sporvogn, og nærmere enn 20 meter fra holdeplasskiltet. Av- og påstigning er lov når det ikke hindrer bussen, drosjen eller sporvognen.
Kilde: Trafikkreglene § 1, definisjoner, Lovdata · Trafikkreglene § 17, Lovdata
Motorvei
Hvilke regler gjelder på motorvei?
Motorvei er merket med skilt 502. Reglene for motorvei gjelder til skiltet for slutt på motorvei, eller til der avkjøringen møter en vanlig vei (skiltforskriften § 12).
Bare motorvogn som lovlig kan kjøre minst 40 km/t på flat vei, får kjøre på motorvei og motortrafikkvei. Moped er ikke lov der (trafikkreglene § 4).
Det er forbudt å stanse, rygge og vende på motorvei og motortrafikkvei, også på inn- og utkjøringene (§ 11 og § 17).
Får du motorstopp og bilen står til fare eller hinder uten at den straks kan flyttes, skal du varsle andre med varseltrekant, nødsignallys eller på annen måte (bruksforskriften § 1-6).
I feltet for fartsøkning tilpasser du farten til trafikken i feltet du skal inn i. De som kjører der, skal gjøre det lettere for deg å komme inn (trafikkreglene § 8). Skal du av, kjører du så snart som mulig inn i feltet for fartsreduksjon.
Blir to felt til ett, har ingen vikeplikt. Farten skal tilpasses slik at bilene kan fortsette vekselvis.
Kilde: Skiltforskriften § 12, skilt 502 Motorveg, Lovdata · Trafikkreglene § 4, Lovdata · Trafikkreglene § 8, Lovdata · Trafikkreglene § 11, Lovdata · Trafikkreglene § 17, Lovdata · Forskrift om bruk av kjøretøy § 1-6, Lovdata
Gågate og kollektivfelt
Hva er reglene for gågate, gatetun og kollektivfelt?
Gågateskiltet (548) betyr at det er forbudt å kjøre motorvogn der, unntatt liten elektrisk motorvogn (skiltforskriften § 12).
I gågate og gatetun må du ikke kjøre fortere enn gangfart (trafikkreglene § 13). Parkering er forbudt i gågate, og i gatetun er det bare lov på anviste plasser (§ 17).
Kjører du ut fra gågate eller gatetun, har du vikeplikt for annen trafikk (§ 7).
Kollektivfelt er merket med skilt 508, for buss eller for buss og drosje. Trafikkreglene § 5 tillater i tillegg blant annet elbil, hydrogenbil, motorsykkel, moped og sykkel i kollektivfelt og sambruksfelt.
Skilt gjelder likevel foran trafikkreglene, så les skiltene der du kjører. Det er forbudt å stanse i kollektivfelt, unntatt for buss og sporvogn på holdeplass.
Kilde: Skiltforskriften § 12, skilt 508 og 548, Lovdata · Trafikkreglene § 5, Lovdata · Trafikkreglene § 7, Lovdata · Trafikkreglene § 13, Lovdata · Trafikkreglene § 3, Lovdata
Bilbelte
Hvem har ansvaret for bilbelte og barnesikring?
Bilbelte og annet sikringsutstyr skal brukes der det er montert (forskrift om bruk av personlig verneutstyr § 1).
Barn lavere enn 150 cm skal bruke godkjent sikringsutstyr som er tilpasset barnet, alene eller sammen med vanlig belte. Finnes ikke slikt utstyr, kan barn mellom 135 og 150 cm bruke vanlig belte.
Barn skal ikke sitte i bakovervendt sete foran en kollisjonspute som ikke er slått av.
Føreren har ansvaret for at passasjerer under 15 år bruker påbudt sikring (§ 3). Usikrede passasjerer under 15 år gir to prikker. Er du 15 år eller eldre og ikke bruker belte, kan du selv få gebyr.
Påbudet gjelder blant annet ikke når bilen står stille, under rygging og når du kjører i garasje, på parkeringsplass eller på bensinstasjon.
Kilde: Forskrift om bruk av personlig verneutstyr under kjøring med motorvogn, Lovdata · Vegtrafikkloven § 23 a, Lovdata · Forskrift om prikkbelastning § 3, Lovdata
Promille
Hva er promillegrensen i Norge?
Ingen må kjøre motorvogn når de er påvirket av alkohol eller andre berusende eller bedøvende midler (vegtrafikkloven § 22).
Har du mer enn 0,2 promille alkohol i blodet, eller mer enn 0,1 milligram alkohol per liter utåndingsluft, regnes du alltid som påvirket.
Er du påvirket, er det forbudt å kjøre også under 0,2. Grensen sier bare når loven i alle tilfeller regner deg som påvirket. Tar du feil av hvor høy promillen er, fritar det deg ikke for straff.
Forstår du at kjøringen kan føre til politietterforskning, for eksempel etter et uhell, må du ikke drikke alkohol eller ta andre rusmidler de første seks timene etter kjøringen.
Medisiner og tretthet kan også gjøre deg uskikket til å kjøre. Vegtrafikkloven § 21 gjelder uansett hva som er årsaken.
Kilde: Vegtrafikkloven § 22, Lovdata · Vegtrafikkloven § 21, Lovdata
Mobil og lys
Hva er reglene for mobil og lys under kjøring?
Fører av motorvogn må ikke bruke mobiltelefon under kjøring. Med bruk menes enhver betjening av telefonens funksjoner (mobilforskriften §§ 1 og 2).
Du kan starte, ha og avslutte en samtale når mobilen er håndfri eller står i en holder. Holderen skal sitte fast nær rattet og så nær synsfeltet ditt som mulig, hvis den ikke er en del av bilens innredning.
Brukes mobilen håndfritt, kan du også styre og spille av lydfiler. Brudd på mobilforbudet gir tre prikker, og seks i prøveperioden.
Under kjøring med motorvogn skal fjernlys, nærlys eller godkjent kjørelys alltid være tent (trafikkreglene § 15). Fjernlys må ikke blende andre, og nærlys bruker du når fjernlys ikke trengs eller ikke er tillatt.
Kilde: Forskrift om forbud mot førers bruk av håndholdt mobiltelefon under kjøring med motorvogn, Lovdata · Statens vegvesen, Førerkort og prikkbelastning · Trafikkreglene § 15, Lovdata
Uhell
Hva plikter du å gjøre ved et trafikkuhell?
Alle som er innblandet i et trafikkuhell, med eller uten skyld, skal straks stanse og hjelpe personer og dyr som er skadet (vegtrafikkloven § 12). Andre i nærheten har samme plikt hvis det trengs.
De som er innblandet, skal oppgi navn og adresse til hverandre. Føreren skal også oppgi eierens navn og adresse og bilens kjennemerke.
Er noen drept eller skadet, og skaden ikke er ubetydelig, skal politiet varsles snarest mulig. Da skal du ikke forlate stedet før politiet kommer, med mindre det er nødvendig eller politiet samtykker.
Står bilen til fare eller hinder, skal den straks flyttes. Ved død eller alvorlig personskade skal den bare flyttes med politiets samtykke, eller hvis den ellers gir vesentlig fare eller uforholdsmessig hinder.
Har du skadet noe som tilhører andre, og ingen er til stede for å ta seg av det, skal du snarest varsle eieren eller politiet.
Teoriprøven
Hvordan kommer lover og regler på teoriprøven?
Lover og regler er et eget tema på Statens vegvesens temaliste for teoriprøven klasse B. Temaet omfatter trafikkreglene, forskrift om bruk av kjøretøy og vegtrafikkloven § 3 og § 21.
Prøven har 45 spørsmål med flere svaralternativer, og bare ett er riktig. Du har 90 minutter og må ha 38 riktige for å bestå.
Bilteori er en gratis iPhone-app fra Frekvens AS med 400 spørsmål med forklaring og kilde, 160 trafikkskilt og 330 tegnede situasjoner i 29 leksjoner. Spørsmålene er delt i 7 temaer, og lover og regler er ett av dem.
Øvingsprøven har samme rammer som den ekte, og appen er uten konto og uten reklame. Uten iPhone kan du prøve 60 spørsmål i webbetaen i nettleseren.
Bilteori er ikke tilknyttet Statens vegvesen, og spørsmålene er ikke de fra den ekte prøven.
Kilde: Statens vegvesen, Temaliste til teoriprøve klasse B (PDF) · Statens vegvesen, Gjennomføring av teoriprøven · Bilteori