Fartsgrensene
Hva er fartsgrensen i Norge?
Fart og plassering handler om hvor fort du kjører og hvor du legger bilen. Grunnregelen står i vegtrafikkloven § 6: farten skal tilpasses sted, føre, sikt og trafikk, og du skal alltid ha full kontroll over bilen.
Er ingen annen fartsgrense skiltet, gjelder 50 km/t i tettbygd strøk og 80 km/t utenfor tettbygd strøk.
Fartsgrensen er bare et tak. På glatt vei eller i dårlig sikt kan en fart under grensen være for høy.
En skiltet fartsgrense (skilt 362) gjelder til neste fartsgrenseskilt, en fartsgrensesone, «Slutt på særskilt fartsgrense» (364), gatetun eller gågate. Den slutter ikke i neste kryss.
Etter «Slutt på særskilt fartsgrense» gjelder den generelle grensen der du er: 50 km/t i tettbygd strøk og 80 km/t utenfor. I gågate og gatetun er grensen gangfart.
Har du tilhenger, er hovedregelen høyst 80 km/t, også der skiltet viser mer. Bil og tilhenger som oppfyller særskilte krav, kan kjøre i høyst 100 km/t (trafikkreglene § 13 nr. 4).
Kilde: Lovdata, vegtrafikkloven § 6 · Lovdata, trafikkreglene § 13 · Lovdata, skiltforskriften § 8, fartsgrenseskilt · Statens vegvesen, Hold fartsgrensen
Litt fortere
Hvor mye betyr noen km/t ekstra?
Mer enn de fleste tror. Statens vegvesen skriver at for høy fart er årsaken til 4 av 10 dødsulykker.
Øker gjennomsnittsfarten med 5 prosent, øker risikoen for å bli drept med 25 prosent. Risikoen for å bli drept i en ulykke dobles om du øker farten fra 80 til 93 km/t.
Statens vegvesens eksempel: klarer du akkurat å stanse foran en hindring fra 80 km/t, ville du truffet den i 50 km/t om du hadde kjørt i 90.
Trygg Trafikk forklarer hvorfor: bevegelsesenergien øker med kvadratet av farten. En kollisjon i 80 km/t utløser fire ganger så mye kraft som en kollisjon i 40 km/t.
Kilde: Statens vegvesen, Hold fartsgrensen · Trygg Trafikk, Fart og kroppens tåleevne
Stopplengde
Hva er stopplengde, reaksjonslengde og bremselengde?
Stopplengden er strekningen fra du oppdager en fare til bilen står stille. Den er reaksjonslengden pluss bremselengden.
Reaksjonslengden er det bilen kjører før du begynner å bremse. Den vokser i takt med farten: med ett sekunds reaksjonstid er den 11 meter i 40 km/t og 22 meter i 80 km/t.
Bremselengden vokser med kvadratet av farten. Dobler du farten, for eksempel fra 40 til 80 km/t, blir bremselengden fire ganger så lang.
Trafikkreglene § 13 nr. 1 krever at du kan stanse på den strekningen du har oversikt over, og foran enhver hindring du må regne med.
Statens vegvesens eksempel i 80 km/t:
- Oppmerksom fører, tørr vei: 22 + 32 = 54 meter.
- Oppmerksom fører, våt vei: 22 + 64 = 86 meter, fordi bremselengden dobles.
- Uoppmerksom fører med 3 sekunders reaksjonstid, tørr vei: 66 + 32 = 98 meter.
- Uoppmerksom fører, våt vei: 66 + 64 = 130 meter.
Kilde: Statens vegvesen, Synlighet i trafikken, veileder · Trygg Trafikk, Fart og kroppens tåleevne · Lovdata, trafikkreglene § 13
Avstand
Hvor stor avstand skal du ha til bilen foran?
Trafikkreglene § 5 nr. 3 sier at avstanden skal være så stor at du ikke kjører på hvis bilen foran senker farten eller stanser. Den skal også gi plass til at en som kjører forbi, kan komme inn mellom dere.
Loven gir ikke et tall i meter eller sekunder. Trygg Trafikk anbefaler minst 3 sekunders avstand, og foreslår at du teller 1001, 1002 og 1003 mellom bilen foran og din egen.
På glatt eller vått føre trenger du mer avstand, fordi bremselengden blir lengre.
Kilde: Lovdata, trafikkreglene § 5 · Trygg Trafikk, Kjør pent i påsken · Trygg Trafikk, Sommertips til bilturen
Plassering
Fart og plassering i kjørebanen: hvor skal bilen ligge?
Hold til høyre så langt forholdene tillater. Har veien to eller flere felt i din retning, bruker du høyre felt når reglene ikke påbyr eller tillater et annet. Bilen skal holdes godt innenfor feltet (trafikkreglene § 5 nr. 1).
Skal du svinge til høyre, legger du deg i god tid i feltet lengst til høyre og kjører så nær høyre kant som mulig. Skal du til venstre, legger du deg i feltet lengst til venstre, og på toveis kjørebane så nær midten som mulig (trafikkreglene § 6).
Svinger du inn på en vei med flere felt i samme retning, kan du velge det feltet som passer best.
Kjør ikke inn i et kryss hvis du må stanse der og blir stående i veien for kryssende trafikk (trafikkreglene § 5 nr. 4).
I rundkjøring legger du deg til høyre eller i høyre felt når du skal ut til høyre, og til venstre eller i venstre felt når du skal ut til venstre. Skal du rett fram, velger du det som passer best, vanligvis høyre felt når det er flere.
Kollektivfeltet er for buss, og for drosje når skiltet viser det. Elbiler, tohjuls motorsykler og mopeder, sykler og elsparkesykler kan også bruke det, men underskilt kan begrense adgangen. En vanlig bensin- eller dieselbil har ikke lov til å kjøre der.
Kilde: Lovdata, trafikkreglene § 5 · Lovdata, trafikkreglene § 6 · Statens vegvesen, Kjøre i rundkjøringer · Statens vegvesen, Hvem kan kjøre i kollektivfeltet?
Forbikjøring
Når er forbikjøring lov, og når er den forbudt?
Du kjører forbi på venstre side. Svinger bilen foran til venstre, eller gjør den seg tydelig klar til det, kjører du forbi på høyre side (trafikkreglene § 12).
Før du kjører forbi, må veien være fri langt nok framover. Bilen foran må ikke ha gitt tegn om at den selv skal kjøre forbi, ingen bak deg må ha begynt å kjøre forbi deg, og du må åpenbart kunne komme inn igjen uten å forstyrre.
Blir du forbikjørt, skal du holde så langt til høyre som mulig og ikke øke farten.
Forbikjøring er forbudt:
- like foran eller i et kryss, med noen unntak, for eksempel når krysset har trafikklys eller den kryssende trafikken har vikeplikt etter skilt
- der sikten er hindret av bakketopp, kurve eller noe annet
- foran et gangfelt, når bilen du vil kjøre forbi, skjuler noe av sikten til gangfeltet
- der skiltet «Forbikjøringsforbud» (334) gjelder, som gjelder forbikjøring av motorvogn med flere enn to hjul
- når du da må kjøre på eller over en sperrelinje
Kilde: Lovdata, trafikkreglene § 12 · Statens vegvesen, Trafikkskilt · Lovdata, skiltforskriften § 22, sperrelinje
Møting
Hvem viker når veien er smal?
Møtes dere på en smal vei, skal begge i god tid vike til høyre, og kjøre sakte eller stanse om nødvendig (trafikkreglene § 7 nr. 6).
Er en del av veien sperret, har den vikeplikt som har sperringen på sin side. Statens vegvesen nevner veiarbeid, snø og parkerte biler som eksempler på sperringer.
Skiltet «Vikeplikt overfor møtende» (212) betyr at du ikke må kjøre inn på den smale strekningen hvis møtende da blir hindret.
På en møteplass er det forbudt å parkere.
Kilde: Lovdata, trafikkreglene § 7 · Statens vegvesen, Vikeplikt i ulike trafikksituasjoner · Lovdata, trafikkreglene § 17
Mørket
Hva må du kunne om mørkekjøring og lys?
Bilen skal alltid ha fjernlys, nærlys eller godkjent kjørelys tent når du kjører, også midt på dagen (trafikkreglene § 15 nr. 1).
Fjernlyset må ikke blende andre. Når du ikke kan eller får bruke fjernlys, bruker du nærlys (§ 15 nr. 2 og 3).
Kjørelys krever ikke at baklysene er tent. Statens vegvesen minner om at baklysene skal være tent når du kjører inn i en tunnel.
I mørket ser du kortere. Kravet om å kunne stanse på strekningen du har oversikt over, gjelder like mye da, så farten må ned når sikten blir kortere.
Kilde: Lovdata, trafikkreglene § 15 · Lovdata, trafikkreglene § 13 · Statens vegvesen, Bilens lys
Glatt føre
Hvordan kjører du på glatt føre?
Vegtrafikkloven § 6 krever at farten tilpasses føret. Fartsgrensen sier ingenting om hva som er trygt på is eller våt vei.
Statens vegvesen skriver at veigrepet kan bli halvert på våt vei. For å få samme stopplengde som i 80 km/t på tørr vei, må farten ned til 60 til 70 km/t på våt vei.
Trygg Trafikk minner om at bremselengden på snø er minst dobbelt så lang som på tørr asfalt.
Høsten gir ofte nattefrost og glatt vei som kommer overraskende. Statens vegvesen råder deg til å sjekke vær og føre før turen, holde avstand til bilen foran og vurdere vinterdekk når det er fare for frost.
Kilde: Lovdata, vegtrafikkloven § 6 · Statens vegvesen, Synlighet i trafikken, veileder · Trygg Trafikk, 10 trafikktriks for en trygg påskeutfart · Statens vegvesen, Trygg høstferie, 1. oktober 2026
På prøven
Slik kommer fart og plassering på teoriprøven, og slik øver du
Statens vegvesens temaliste for teoriprøven klasse B har fart og plassering som eget tema. Listen nevner avstand til forankjørende, feltvalg, kollektivfelt, rundkjøring, enveiskjøring, forbikjøring, hest i trafikken, planovergang, signal og tegn, sikkerhetssoner og blindsoner, sikt, vær, mørke, bruk av lys, stopplengde, bremselengde, reaksjonslengde, veiforhold og veigrep.
Selve prøven har 45 oppgaver. Du har 90 minutter og må ha 38 riktige for å bestå.
Bilteori er en gratis iPhone-app fra Frekvens AS med 400 spørsmål med forklaring og kilde, 160 trafikkskilt og 330 tegnede situasjoner i 29 leksjoner. Øvingsprøven har samme rammer som den ekte, og appen har verken konto eller reklame.
I nettleseren kan du prøve 60 spørsmål i webbetaen. Bilteori er ikke tilknyttet Statens vegvesen, og spørsmålene er egne øvingsoppgaver, ikke de fra prøven.
Kilde: Statens vegvesen, Temaliste til teoriprøve klasse B · Statens vegvesen, Gjennomføring av teoriprøven