Skiltgruppene
Skilt og oppmerking: hvilke skiltgrupper finnes?
Skilt og oppmerking er reglene du ser langs veien og i veien. Trafikkskiltene er delt i grupper i skiltforskriften, og hver gruppe har sin egen hundreserie med nummer.
- Fareskilt (100) varsler om særlig fare, for eksempel farlig sving eller glatt kjørebane.
- Vikeplikt- og forkjørsskilt (200) bestemmer hvem som har vikeplikt.
- Forbudsskilt (300) forbyr noe, eller viser at et forbud slutter.
- Påbudsskilt (400) påbyr noe, for eksempel kjøreretning eller rundkjøring.
- Opplysningsskilt (500) forteller at bestemte regler gjelder, for eksempel gangfelt, enveiskjøring eller kollektivfelt.
- Serviceskilt (600) viser nødhjelp, service og severdigheter.
- Veivisningsskilt (700) viser vei til steder, ruter og kjørefelt.
- Underskilt (800) gjelder bare sammen med et hovedskilt, og klargjør, utvider eller begrenser det.
- Markeringsskilt (900) viser hvordan veien går videre, eller hindringer ved veien.
Alle de 160 skiltene fra appen, med bilde, nummer og betydning, står samlet i oversikten over trafikkskilt.
Kilde: Lovdata, skiltforskriften · Statens vegvesen, Trafikkskilt
Form og farge
Hvordan kjenner du igjen trafikkskilt på form og farge?
Form, farge og betydning er fastsatt i skiltforskriften. På prøven ser du ofte bare formen, eller et skilt dekket av snø, og da må du vite gruppen.
- Fareskilt: trekant med spissen opp, rød kant og hvit bunn. Ved veiarbeid kan bunnen være gul.
- Vikepliktskilt: trekant med spissen ned, rød kant og hvit bunn.
- Stoppskilt: rød åttekant med teksten STOP.
- Forkjørsvei: gul firkant på spissen med hvit kant.
- Forbudsskilt: runde med rød kant. De fleste har hvit bunn, men «Innkjøring forbudt» er rødt inni og «Parkering forbudt» er blått inni.
- Påbudsskilt: runde og blå med hvitt symbol.
- Opplysningsskilt: firkantede, som regel blå.
- Serviceskilt: blå med et hvitt felt og et symbol.
- Underskilt: hvite med svart kant og svart tekst.
Kilde: Lovdata, skiltforskriften § 1 og skiltbildene · Lovdata, skiltforskriften § 3, fareskilt · Statens vegvesen, Trafikkskilt
Hvor lenge
Hvor lenge gjelder et trafikkskilt?
Et forbudsskilt gjelder fra skiltet og fram til nærmeste kryss, hvis ikke annet er bestemt for det enkelte skiltet (skiltforskriften § 7).
Fartsgrenseskiltet (362) er det viktigste unntaket. Det gjelder til et nytt fartsgrenseskilt, en fartsgrensesone, «Slutt på særskilt fartsgrense» (364), gatetun eller gågate. Det slutter altså ikke i neste kryss.
Forkjørsvei (206) gjelder til «Slutt på forkjørsvei» (208), eller til du selv får vikepliktskilt eller stoppskilt.
«Stans forbudt» og «Parkering forbudt» gjelder på den siden av veien der skiltet står, fram til nærmeste kryss eller til et nytt skilt for stans eller parkering.
Underskilt for tid: svarte tall gjelder hverdager unntatt lørdag, svarte tall i parentes gjelder lørdag, og røde tall gjelder søndag og helligdager.
Kilde: Lovdata, skiltforskriften § 7 og § 8, forbudsskilt · Lovdata, skiltforskriften § 6, forkjørsvei · Lovdata, skiltforskriften § 18, underskilt · Statens vegvesen, Trafikkskilt
Veioppmerking
Hva betyr fargene og symbolene i veioppmerkingen?
Veioppmerking leder, varsler eller regulerer trafikken (skiltforskriften § 21). Gul oppmerking skiller kjøreretninger, eller viser hvilken vei trafikken går. Annen oppmerking er hvit.
Linjer av opphøyde ribber eller punkter regnes som heltrukne linjer.
- Vikelinjen viser hvor vikeplikten inntrer.
- Stopplinjen viser hvor du skal stanse når skilt eller trafikklys krever det.
- Oppmerket gangfelt gjelder som gangfelt selv om skiltet mangler.
- Piler i feltet foran et kryss viser hvilken retning feltet er for. Er feltet avgrenset med sperrelinje, er pilen et påbud.
- Skrå piler i feltet betyr at feltet slutter.
- Tverrgående linjer, symboler og tekst i veien er som hovedregel bare et supplement til skiltene.
Kilde: Lovdata, skiltforskriften § 21 og § 22, veioppmerking
Linjene
Hva er forskjellen på sperrelinje, varsellinje og kantlinje?
Linjene langs veien deler kjørebanen i felt, eller viser hvor kjørebanen slutter. De betyr ulike ting:
- Sperrelinje: du må ikke kjøre på eller over den, eller til venstre for en gul sperrelinje.
- Varsellinje: gul varsellinje betyr at sikten framover er for kort til vanlig forbikjøring. Hvit varsellinje betyr fare ved å skifte felt.
- Kjørefeltlinje: kan krysses når trafikkreglene tillater det.
- Kombinerte linjer: du følger linjen som ligger nærmest deg. Har du kjørt over i motgående felt, kan du likevel kjøre tilbake til høyre side.
- Kantlinje: viser kjørebanens ytterkant.
- Sperreområde: du må ikke kjøre på et område som er avgrenset med heltrukken linje.
- Skillelinje: skiller vanlig felt fra for eksempel kollektivfelt, sykkelfelt eller felt for fartsøkning.
Fletting
Hvordan fungerer fletting?
Skiltet «Sammenfletting» (530) betyr at to felt føres sammen til ett, med gjensidig tilpasning. Ingen har vikeplikt. Begge tilpasser farten, og bilene kjører vekselvis (trafikkreglene § 8 nr. 1).
Statens vegvesen skriver at de som skal flette, bør kjøre helt fram i hvert sitt felt og flette der veien snevrer inn.
Skiltet «Kjørefelt slutter» (532) er noe annet. Da skal du skifte felt, og du har vikeplikt for dem som er i feltet du skal inn i.
Felt for fartsøkning (531) flettes også inn med gjensidig tilpasning. Du som kommer fra feltet, tilpasser farten, og de i hovedfeltet skal gjøre det lettere for deg å komme inn (trafikkreglene § 8 nr. 2).
Kilde: Lovdata, skiltforskriften § 12, opplysningsskilt · Lovdata, trafikkreglene § 8 · Statens vegvesen, Vikeplikt i ulike trafikksituasjoner
Trafikklys
Hva betyr trafikklysene?
Trafikklysene står i skiltforskriften § 24. Er flere like signaler synlige foran deg, gjelder det første (§ 23).
- Rødt: du må ikke passere signalet eller stopplinjen.
- Rødt og gult samtidig: det blir grønt straks.
- Grønt: du kan kjøre dersom veien er fri.
- Gult alene: det blir rødt straks, og du skal stanse. Du kan bare kjøre videre hvis du er så nær at du ikke kan stanse uten fare.
- Pilsignal: gjelder for dem som skal i pilens retning.
- Gult blinkende lys: vis særlig aktpågivenhet og varsomhet.
- Rødt blinkende lys foran jernbane: stans ved stopplinjen, eller i trygg avstand foran signalet.
Politiets tegn
Politiets tegn: hva går foran skilt og oppmerking?
Tegnene politiet bruker for å regulere trafikken, står i skiltforskriften § 25:
- Arm rettet ut til siden: du stanser hvis du kommer forfra eller bakfra. Kommer du fra siden, kan du kjøre.
- Arm rett opp: alle skal stanse. Er du så nær at du ikke kan stanse uten fare, kan du fortsette. Er du inne i krysset, kjører du ut av det.
- Rød lykt som svinges fram og tilbake: du stanser hvis du kjører mot lyset.
- Rekkefølgen står i trafikkreglene § 3. Anvisning fra politiet, og fra Statens vegvesen, tollvesenet eller militærpolitiet, går foran alt annet.
- Trafikklys går foran vikepliktskilt.
- Skilt, lys og oppmerking går foran de vanlige trafikkreglene, for eksempel høyreregelen.
Kilde: Lovdata, skiltforskriften § 25, politiets tegn · Lovdata, trafikkreglene § 3
På prøven
Slik kommer skilt og oppmerking på teoriprøven, og slik øver du
Statens vegvesens temaliste for teoriprøven klasse B har skilt og oppmerking som eget tema, med fletting, skilt og skiltgrupper og veioppmerking. Lysregulering og politimannens tegn står under temaet vikeplikt.
Selve prøven har 45 oppgaver. Du har 90 minutter og må ha 38 riktige for å bestå.
Bilteori er en gratis iPhone-app fra Frekvens AS med 160 trafikkskilt, 400 spørsmål med forklaring og kilde og 330 tegnede situasjoner i 29 leksjoner. Øvingsprøven har samme rammer som den ekte, og appen har verken konto eller reklame.
I nettleseren kan du prøve 60 spørsmål i webbetaen. Bilteori er ikke tilknyttet Statens vegvesen, og spørsmålene er egne øvingsoppgaver, ikke de fra prøven.
Kilde: Statens vegvesen, Temaliste til teoriprøve klasse B · Statens vegvesen, Gjennomføring av teoriprøven